Talleiv Taro Manum

Sett i ettertid, må kunsthallen ha vært det egentlige målet med etableringa av Hilsen fra RINGNES, Skotbu i 2001. Et objekt som sier klart at her er sentrum, på Ringnes.

Dette har inntil nå vært Rosekiosken sin rolle. Men kiosken var aldri helt i sentrum; den var enten underordna stedets fysisk og kommersielt større arkitektur – men ikke desto mindre betydningsfull for sine brukere!, eller den var sitt eget sentrum utenfor sentrum. På barndommens Ski Stasjon var Narvesen-kiosken sitt eget sentrum, med det beskyttende bladverket og interessante innhold. Likevel fysisk minst av objektene i stasjonsbygningens nærhet.

Først kom kiosken hit. Så kom telefonkisken og oppslagstavla. Så kom framskrittet med utfasing av myntapparat, dernest utfasing av kortterminal, og til sist frakopling av telefonlinje. Så kom asfalten, det var stort. Men litt for stort: Fint når landsbyen på Ringnes har våkna annenhvert år, og Hilsen fra RINGNES fått reell praktisk og sosial funksjon. Men alene her på asfalten med kiosken stengt, kan ha vært tomt. Så kom Kunsthallen, med sin vinge over det hele. Nå er ensomheten ikke tom, og ethvert punkt på asfalten godt å stå på. Også helt alene.

Men før alt dette, så jeg i mange år etter det viktigste stedet, med 4x5» fargefilm. Finnes det et PARADIS? (2001). Under denne prosessen kom invitasjonen til et stedsspesifikt verk for UKS biennalen 2001. Det som var ment som en installasjon for én anledning, ble – ved de besøkendes opplevelse av stedet -et virkelig sted for innfrielse av forventninger om gjensyn. Og styrket som mitt omdreiningspunkt, under konstruksjon.

Det årlige arbeidet med oppslagstavla knytter min selvbiografiske søken etter paradiset og melankolien, sammen med arbeidet med å innfri forventningene til Ringnes som et virkelig sted. Ved plakater fra gode folk som takker ja til å være en del av dette, min glede over det analoge fotografiet, og mine barn sin vekst. Ved tid.

Arbeidet i den tekniske motsats til storformatet, instamatic126, har gått parallelt. Først presentrert som et sidespor til Finnes det et PARADIS? I Christianssands Kunstforening i 2002, videre som eget arbeid en rekke steder 2006-2008: Momentum (Moss 2006), Stadtgalerie Kiel (2007), Casino Luxembourg (2008) m.fl. Etter utfasing av mitt foretrukne analoge fotomateriell, samt film og batterier for Instamatic126, gikk arbeidet i dette formatet i dvale. Men et utvalg av The Instamatic Series – tilknyttet arbeidet med Hilsen fra RINGNES – inngår i utstillingen. Mot årets 4x5»-fotografi av oppslagstavla.

Festivalutstillinga sin installasjon inkluderer objekter fra historien 2001-2019. Montert, nummerrert, arkivert. Installasjon i utvikling gjennom utstillingsperioden, ved aktuelle objekter fra 2019-festival akivert og inkludert.

Hvis du er heldig, finner du følelsen av å være i sentrum, som du kanskje kan ta med deg, til et omland hvis radius øker: Skotbu er med dét strøket fra opprinnelig tittel; bygda påstås å ikke lenger være noe som Ringnes underordnes, men enn del av Hilsen fra RINGNES´ omgivelser.

Gummimatta fra kontorinngangen på gamle Ski Stasjon, stjålet før nedleggelsen i 1989, har kommet fram i lyset for RINGNES 2019. I Kunsthallens verksted.

Og med de konsertplakatene som finnes på oppslagstavla for 2019-festival - Motorpsycho med sin 30-års-jubileumsturné-plakat blant dem- blir følelsen av sentrum ikke svakere.

Alt henger sammen.

På kunsthallens fasade; RINGNES 2019-plakat i spesialkonstruert glassvitrine. Utstillinga sine tråder kan videre trekkes til årets collage på oppslagstavla, årets program fra scene, samt til den enkeltes opplevelser av Ringnes som sosialt verk. Og du kan dra dem med deg videre dit din vei måtte gå herfra.

Oppslagstavla annonserer for RINGNES 2019 konserter med følgende artister:

Børeks Firo
Frøkedal
Lasso
Maria Due
Hello Goodbye
Motorpsycho
Silent Majority
Sister Rain
Sugarfoot