Fra søppel-skur til kunsthall

En rekonstruksjon av et klassisk offentlig møtested, ved en pølsekiosk, en telefonkiosk og en oppslagstavle. Alle elementer med reell funksjon; pølser i kiosken, telefon tilknyttet Telenors kiosk-nett, og konserter på stedet annonsert ved plakater på tavla. Prosjektet endret seg fra å være en rekonstruksjon, til å bli et reelt sted gjennom publikums forventninger om gjentakelse, og fikk videre liv som årlig festival på Ringnes 2001-2005, i ulike formater i tradisjonelle gallerirom 2005-2011, og igjen ved ny festivalrekke på Ringnes annenhvert år fra 2011.

I perioden mellom første og andre festivalrekke, 2005-2011, ble Ringnes utviklet i samspill med praktiske behov generelt, festivalarbeidet spesielt, og utstillingsvirksomhet i andre gallerirom.

En sommerkveld i hagen på Ringnes i 2009, med daværende samboer Kjersti Brandth, kom hennes kommentar jeg må ha noe asfalt snart. Som den fjerde dimensjon til Hilsen fra RINGNES, Skotbu –etter pølsekiosk, telefonkiosk og oppslagstavle– ble plassen mellom disse asfaltert høsten 2010, finansiert av Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Med asfalten kom framskrittet. Foruten å knytte de opprinnelige tre elementer sammen –pølsekiosken, telefonkiosken og oppslagstavla– strakk denne seg også fysisk inntil Ringnes´ øvrige bygningsmasse, og tydeliggjorde et hull mellom Hilsen fra RINGNES, Skotbu som egen installasjon, og eiendommen forøvrig som privat bolig og arbeidssted.

Ringnes ligger i skogkanten, med ryggen til en blind grusvei. Foruten opprinnelig hovedbygning, besto Ringnes i 2011 av ti ulike småhus –både originale bygg flyttet hit, og nybygg av gjenbruksmaterialer, alle med estetikk og/eller historikk tilknyttet bygdeliv, grus og gårdsdrift. Med asfalten som grunnstein startet arbeidet med et urbant funksjonalistisk bygg på Ringnes. Et bygg som tetter hullet mellom det allmenne møtestedet og det private bo- og arbeidsstedet. Skogens Barcode. En installasjon som visningssted for andres kunst, og som eget arbeidsrom.

Ved festivalarbeidet har Ringnes blitt en miniatyrlandsby med tråder som lever stille i sin daglige drift, for å våkne opp som en sopp ved allmenn tilgang i august annenhvert år. Musikken, representert ved artister med høyt faglig nivå, har fått stadig sterkere plass. Ikke i stedets prosess, hvor den enkle opprinnelige idéen om et umulig offentlig sted –på privat eiendom langs en blindvei i skogkanten, står fritt og godt i seg sjøl; tanken om Ringnes som et steg i arbeidet med film og fotografi, uten å gjennomføre det siste fysiske todimensjonale reproduksjonleddet, og å slippe betrakteren til, nettop der, før det siste ledd. Men hos publikum; derfra har det de siste år blitt etterspurt en mer tradisjonell fysisk manifestasjon av Ringnes også som visningssted for kunst.

Byggeprosess startet for egen regning høst 2012. Tildelt prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd (Rom for kunst) 2014, Billedkunstnernes Vederlagsfond 2016. Ringnes Kunsthall ferdigstilles høst 2018.

Proporsjonalt med Ringnes´ øvrige format, og de fysiske begrensningene eiendommen har –også publikumsmessig, har installasjonen beskjedne ytre mål: Bredde cm, dybde cm, høyde cm, med utstikkende horisontal takkonstruksjon cm.

Beliggenhet i skjæring mot gårdsvei, fasade mot asfalt. Kropp i malt fiberpusset lettklink, på betongplate. Tak tekket med asfaltpapp, takvindu. Fasade, og undertak gesims, i gjenvunnet teak. Fasadeglass nyprodusert.

Innvendige mål utstillingsrom 205x244xcm, cm høyde i sjakt for overlys med åpning xcm.

Vegger utstillingsrom med 15mm OSB + 12,5mm malt hardgips, omramminger og listverk i gjenvunnet teak. Bakrom 105x205xcm med verksted, utstyrslager og garderobe. Vegger i slemmet / malt lettklink. Gulv i begge rom i gjenvunnet marmor.