Mars 2025
Mars 2025
Mars.
I morra skal jeg ta av pressenningen, åpne den våte kassa.
Melde fra til Nils at jeg er i gang.
Pumpe ut spikre i takbjelkene, kjøpe fuktsperre, isolasjon og takpapp, hente Boracol på Nesodden, taktro hos Terje Trætteberg.
Ikke på én dag, naturligvis – jeg vil også starte opp bilen, oppdatere status på ulydene, det er noe feil med dynamoen.
Og det er så fint å endelig få jobbe på tak igjen.
Men lite fugl, kun hønsehauken som selskap.
Her, i dette som har vært paradiset, et reservat der innmark møter gammelskogen, fullt av reirplasser i dårlig vedlikeholdte bygninger, bilvrak og stabler.
Merkelig. I dette varme marsværet.
Det er noe annet som også er feil.
Lyden av hammeren mot taktroa er så vakker, samtidig høres den ut som en ensom forstyrrelse i dalen.
Det er så stille, på en sånn vårdag – det er noe som mangler!
Jeg setter meg ned, legger fra meg hammeren, og forstår: Også dette håndverket dør ut, alle skrur.
Mars har vært mild, og ganske snill.
Taket blei tett før tida, gulfargen er henta fram med barbérblad - jeg gleder meg til å lage maling, restaurere eternitten.
Bilen fungerer greit, setetrekket fra tante Karin sin 1979 Mazda 323 har fått nytt stoff. Fra den legendariske søppelcontaineren i Innherredsveien jeg tømte sammen sammen med Ragnar, ei natt hjem fra Café 3B, i 1991.
Alt henger sammen, mars slutter med restaurering av gesimspanelen sammen med ola Torjus.