Jovalmoens Bensinstasjon, Ringnes

Mars.

I morra skal jeg ta av pressenningen, åpne den våte kassa.

Melde fra til Nils at jeg er i gang.

Pumpe ut spikre i takbjelkene, kjøpe fuktsperre, isolasjon og takpapp, hente Boracol på Nesodden, taktro hos Terje Trætteberg.

Ikke på én dag, naturligvis – jeg vil også starte opp bilen, oppdatere status på ulydene, det er noe feil med dynamoen.

Og det er så fint å endelig få jobbe på tak igjen.

Men lite fugl, kun hønsehauken som selskap.

Her, i dette som har vært paradiset, et reservat der innmark møter gammelskogen, fullt av reirplasser i dårlig vedlikeholdte bygninger, bilvrak og stabler.

Merkelig. I dette varme marsværet.

Det er noe annet som også er feil.

Lyden av hammeren mot taktroa er så vakker, samtidig høres den ut som en ensom forstyrrelse i dalen.

Det er så stille, på en sånn vårdag – det er noe som mangler!

Jeg setter meg ned, legger fra meg hammeren, og forstår: Også dette håndverket dør ut, alle skrur.

Mars har vært mild, og ganske snill.

Taket blei tett før tida, gulfargen er henta fram med barbérblad - jeg gleder meg til å lage maling, restaurere eternitten.

Bilen fungerer greit, setetrekket fra tante Karin sin 1979 Mazda 323 har fått nytt stoff. Fra den legendariske søppelcontaineren i Innherredsveien jeg tømte sammen sammen med Ragnar, ei natt hjem fra Café 3B, i 1991.

Alt henger sammen, mars slutter med restaurering av gesimspanelen sammen med ola Torjus.