Jovalmoens Bensinstasjon
Landsbyens rom har strukket seg utover. Området mot øst, mellom telefonkiosken, Låven og Pissoaret, har kun vært en omgivelse, men er nå et visuelt hull – av fyllmasse, nesle og en utbrent seljestubbe.
Landsbyens rom har strukket seg utover. Området mot øst, mellom telefonkiosken, Låven og Pissoaret, har kun vært en omgivelse, men er nå et visuelt hull – av fyllmasse, nesle og en utbrent seljestubbe.
Jeg passerte Jåvall første gang i 2002, i arbeid med film, fotografi og gjeddefiske. Der sto en oppslagstavle med rustne tegnestifter, en klassisk kiosk skalket og stengt, en bensinstasjon blendet og trist.
Rosekiosken hadde kommet til Ringnes året før, som ett av tre konseptuelle elementer for det stedsspesifikke bestillingsverket ´Hilsen fra RINGNES´ for UKS-biennalen 2001; rekonstruksjon av et sted som ikke finnes – barndommens offentlige veikryss med kiosken, oppslagstavla og telefonkiosken, langs en privat grusvei i skogkanten.
Jåvallkrysset bekreftet gyldigheten av ´Hilsen fra RINGNES´, som fortsatt - i mai 2002 - ble vurdert slik det var initiert: Én idé som enkeltstående verk, engangsopplevelse av et sted uten egen vilje, uten egen utvikling, noe som ikke finnes.
Besøkende på Ringnes i 2001 så noe annet, de kom til et faktisk sted.
Telefonkiosk med myntapparat tilknyttet Telenors kiosk-nett, pølse & is i kiosken, oppslagstavle med plakater for Hellbillies, Helter Skelter og Smult på verandaen.
Resten er historie: Det ene har bedt om det andre, det tredje har justert det første, og det andre har bedt om det fjerde. Og ´Hilsen fra RINGNES´ ble en soppring som reiste seg en helg hvert år, en miniatyrlandsby, med flere små hus, flere bittesmå gater. Et arbeid med råmaterialet, et verk som betrakteren inviteres til å tre inn i, uten å måtte/kunne? forholde seg til et reproduksjonsledd som definert format.
Jeg kjører fortsatt gjennom Jåvall. Kiosken forsvant i 2010, bensinstasjonen står.
En dag i 2022, med 1932-Chevroleten og kano på taket, kom jeg i snakk.
Og når tilbud om bensinstasjon kommer, gjelder det å følge med i timen.
Nå - september 2024 - er handelen gjort, det er objektet Ringnes ber om, for å fylle hullet.
Landsbyen vokser mot øst, og kunsthallen blir enda mer sentral.
En knute i komposisjonen - et ubehagelig spenningspunkt - løser seg opp, og bildet av et sted som ikke finnes, blir litt større.
Og tar jeg ikke feil, har Jovalmoens Bensinstasjon alltid stått her.
Ringnes, 5.september 2024